I barndommen følte jeg en sterk tilknytning til dyr. Jeg befant meg gjerne i hundegården hos tanta mi med 14 ulende huskyer. Eller sammen med ponnien min og stall gjengen på Skjærgården ridesenter hele dagen lang. Kontakten jeg hadde med dyrene, da spesielt hester og hunder som har fulgt meg gjennom hele livet har vært en sterk støtte, et speil og livets læremestere - med hver sine utfordringer.
Dagene med dem var fylt med ubetinget kjærlighet, forståelse og renhet uten ord. De har vist meg hvor tydelig kropp og energi snakker, når vi først tar oss tid til å lytte.

Denne forståelsen preger alt jeg gjør i dag, hver tilnærming har utgangspunkt i ønske om å bygge bro av tillit og genuin kontakt.

Jeg har kjempet meg gjennom ett mørke av depresjon, fysiske plager og destruktive tanker fra ung alder - bestemt gikk jeg likevel min egen vei. På søken etter eventyr, uredd- og på søken etter noe meningsfullt og lærerikt. Med den innstillinga som barn og nå som voksen, har jeg opplevd og sett mye tungt. Ikke minst har jeg havnet opp i de rareste situasjoner, som jeg forresten ikke ville vært foruten i dag!